Aabv

Brennbare produkter i hjemmet

Farleg avfall krediteres årim

Bensin, rødsprit, wihte sprit og lignende er væsker som karakteriseres som brannfarlige. De ulike væskene er inndelt i tre klasser som kalles A-væsker, B- væsker og C-væsker.

A-væske: flammepunkt høyst + 23 C. (eks. bensin)
B-væske: flammepunkt over + 23 C men ikke over + 55 C. (eks. parafin)
C-væske: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55 C.

Oppbevaring av farlig stoff

Oppbevaring av brannfarlig væske og gass i bolig bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom eller på steder som benyttes som rømningsvei. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller i kjeller under bakkenivå. Det anbefales at brannfarlig gass oppbevares utenfor boligen (veranda, balkong, terrasse) eller i egnet kasse med god lufting montert utvendig på yttervegg. Brannfarlig væske klasse A (Bensin o.l.) skal ikke oppbevares på loft.

Veiledning til forskrift om håndtering av farlig stoff:

§ 6. Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt

I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Les også: Ålesund kommune - Lagring av brannfarlig vare- Lagring av brannfarlig vare

Gass: Det blir mer og mer vanlig å bruke gass i norske husholdninger, både til matlaging og oppvarming. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet grunnleggende regler for bruk av gass:

  • Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. 
  • Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
  • Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
  • Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
  • Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
  • Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
  • Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
  • Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
  • Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

    For ytterligere informasjon henvises det til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på http://www.dsb.no/ og Forskrift om brannfarlig vare

o.

Emneord: Fritid