Aabv

Brannsikkerhet i hjemmet

vaskemaskin i skjøteledningHvert år brenner mellom 1500 og 2000 boliger i Norge. En brann er en alvorlig hendelse for alle som er involvert. De materielle og menneskelige konsekvensene er ofte dramatiske. Den årlige brannerstatningen i Norge er på nærmere fire milliarder kroner. I tillegg omkommer mellom 50 og 80 mennesker hvert år i brann.

Les vår brosjyre pdf"Brannsikkerhet i hjemmet" og pdf"Brannforebyggende tiltak"

 

Halvparten av alle branner er en konsekvens av uforsiktig omgang med elektriske apparater og bar ild. De fleste branner kan forhindres med enkle tiltak og sunn fornuft - hver og en har ansvar for å bidra til dette. På denne siden tar vi for oss noen av de enkleste brannforebyggende tiltakene. 

Røykvarslereredigert
Undersøkelser viser at røykvarslere redder minst 10-20 liv hvert år i Norge.  Nærmere 98 prosent av alle husstander har røykvarslere, men det svikter når det kommer til kontroll og skifte av batteri. For å være sikker på at røykvarsleren fungerer, pass på at den monteres riktig, og at den testes og vedlikeholdes jevnlig.

Påbudt i alle boliger
I 1990 ble det vedtatt at alle boliger/boenheter/fritidsboliger skal ha minst én godkjent røykvarsler. Fra 1. januar 2016 må du ha røykvarsler i hver etasje. Vi anbefaler i tillegg at du seriekobler røykvarslerne dine. Hensikten med røykvarslere er at du skal få tidlig varsel om at en brann er under utvikling. Da gis du anledning til å redde deg selv og andre som oppholder seg i boligen, kanskje også slokke brannen. Dersom du ikke har røykvarsler, kan du risikere å få redusert forsikringsutbetalingen, eventuelt også bot fra det offentlige.

Det er eieren av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler. Brukeren av boligen har ansvaret for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig.

Ionisk eller optisk?

Det finnes to hovedtyper røykvarslere på markedet, ioniske og optiske. Forskjellen ligger i måten de oppdager røyk på. Svært forenklet kan man si at den ioniske røykvarsleren "lukter" røyk (reagerer raskest på flammebrann), mens den optiske røykvarsleren "ser" røyk (reagerer raskest på ulmebrann). I det siste har det kommet røykvarslere på markedet som kombinerer de to teknikkene. Dette er den sikreste løsningen pr. i dag. Røykvarlsere får du kjøpt av forsikringsselskapene, hos byggevarehandlere, elektroforhandlere, i jernvarebutikker, brann- og sikkerhetsbutikker med mer.

Plassering
Plassering av røykvarslere er avgjørende for hvor raskt de reagerer på røyk. Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i plant tak og litt ned fra høyeste punkt i skråtak, minimum 50 cm fra vegg. I fleretasjes hus bør varslerne monteres nær trappene. Varslerne bør for øvrig monteres i rømningsveiene, for eksempel i ganger som knytter flere rom sammen. Røykvarslerne skal kunne høres tydelig fra alle rom, selv når alle dører er lukket.

Vedlikehold
Røykvarslere bør testes minst en gang i måneden og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Du kan bruke en pinne eller lignende for å gjøre det enklere å nå opp. 1. desember skal alle bytte batterier i røykvarlserne sine. Men ikke glem å sjekke batteriene hver måned ellers i året.

I tillegg til å teste røykvarsleren med testknappen, bør du med jevne mellomrom teste med røyk. Du kan f.eks. blåse røyk fra en fyrstikk eller et stearinlys mot røykvarsleren. Dersom røykvarsleren ikke reagerer med nytt batteri, er røykvarsleren defekt og må skiftes. Batteriet bør vanligvis skiftes en gang pr år, men det finnes batterier som varer lengre. De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må da skifte batteri. En god løsning er å montere røykvarslere som kan kobles til strømnettet. Røykvarslere bør minst en gang i året rengjøres for støv og smuss.

For gamle røykvarslere?
Fra enkelte hold er det blitt hevdet at røykvarslere som er eldre enn 10 år, er for gamle og bør skiftes ut. Dette finnes det ingen bevis for. Så lenge røykvarsleren reagerer som den skal ved testing med både testknapp og røyk, er det ingen grunn til å kvitte seg med den. Anskaff heller flere!

SlokkeutstyrBrannslokker
I 1990 ble det vedtatt at alle boliger/boenheter/fritidsboliger skal ha egnet slokkeutstyr. Det er eieren av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere slokkeutstyr. Brukeren av boligen har ansvaret for å kontrollere at utstyret er i orden.

Husbrannslange kan brukes til det meste
Vann er fint til å slokke branner i møbler og treverk med. Ved anskaffelse av husbrannslange anbefales det å kjøpe en type der du ikke behøver å rulle ut hele slangen før du skrur på vannet (dvs slange med sentervannsføring). Slangen bør være fast montert til en kran og skal rekke til alle rom i huset. En hageslange montert utvendig eller i garasjen er ikke godkjent som husbrannslange.

Ikke vann til alt!
Vann kan ikke brukes mot brann i fettgryter, bensin og andre flytende stoffer. Brann i fettgryter kan lett slokkes ved å legge på grytelokket. Trekk gryten vekk fra platen og skru av strømmen.

Et pulverapparat er lett å ta med seg og fint å slå ned flammene med. Det kan brukes på alle typer branner. Et 6 kgs pulverapparat tømmes på ca 15 sekunder og kan være et supplement til husbrannslangen.

Et skumapparat er også lett å ta med seg og kan brukes på alle typer branner, med unntak av gass og elektrisk. Det tømmes på ca 25 sekunder (6 kgs apparat) og bør være et supplement til husbrannslangen.

Montering og vedlikehold
Både husbrannslange og pulverapparat skal monteres lett tilgjengelig. Det er viktig å vedlikeholde og kontrollere slokkeutstyret. Husbrannslangen bør kontrolleres hvert år. Rull ut hele slangen og kontroller at kranen virker og at slangen er uten sprekker. Håndslokkeapparatet kontrolleres ved å se om manometerpilen står på det grønne feltet. Dette bør gjøres en gang pr måned. Du bør en gang i året vende apparatet opp ned for å hindre at pulveret klumper seg.

RømningsveiertrapperomNår det brenner er det viktig at alle som oppholder seg i boligen kommer seg fort ut. Snakk derfor med familien om hvordan dere skal opptre ved brann og hvordan dere skal komme dere ut fra alle rom – ha brannøvelser hjemme. Avtal en fast møteplass utenfor boligen. Det er viktig å ha enkle rømningsveier fra boligen og ut til det fri. Hold rømningsveiene ryddige - spesielt i blokker med mange beboere i hver oppgang. Kontroller at vinduer og dører er lette å åpne og vurdér om det er behov for ekstra hjelpemidler som en rømningsstige, line eller lignende.

Røyken som dreper
Skulle det oppstå brann, er det viktig å huske at brannrøyk er svært giftig. Unngå derfor å bevege deg over lengre avstander i røykfylte rom. Dersom det likevel er nødvendig, hold deg lavt ved f.eks. å krype på gulvet. Dersom det er mørkt, orientér deg langs veggen, slik at du hele tiden vet hvor du befinner deg.

Hvis det brenner
Ved en eventuell brann, kan det være lett å få panikk og opptre irrasjonelt. Tenk derfor igjennom punktene nedenfor, det er lettere å handle riktig i en presset situasjon når du på forhånd har gått igjennom i hodet hva du bør gjøre.

  • Sørg for å varsle andre i huset slik at de kan komme seg ut.
  • Varsle brannvesenet på telefon 110. Oppgi nøyaktig adresse. Dette kan du også lære barna. Hvis mulig, prøv å slokke (Viktig å rette slokkemiddelet mot roten av flammen). NB! Barn skal ikke slokke, men komme seg ut.
  • Lukk vinduer og dører.
  • Gi brannvesenet en orientering når de kommer. Si ifra dersom noen ikke har klart å komme seg ut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å redde eventuelle kjæledyr og personlige eiendeler. Overlat dette til brannvesenet.
  • Hva som er riktig rekkefølgen på punktene over vil avhenge av situasjonen og må vurderes av den enkelte. Men husk at du uansett gjør noe riktig ved å gjøre ett eller flere (helst alle) av dem!

Elektriske apparatermobil på nattbord
Feil bruk og dårlig vedlikehold av elektriske apparater samt feil og mangler ved elektriske anlegg er årsaken til nesten halvparten av alle boligbranner i Norge.

Termostatstyrte apparater
Mange apparater som brukes daglig i husholdninger, som kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende, er utstyrt med termostat. Går termostaten i stykker, hvilket den ofte gjør på denne typen apparater, kan temperaturen på kort tid øke og forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk.

Følg bruksanvisningen
Følg alltid bruksanvisningen for de enkelte elektriske apparatene, både når det gjelder bruk og vedlikehold. Bruk ikke apparater til andre ting enn det de er tiltenkt og laget for. Forsøk deg heller ikke som "hobbyreparatør" - overlat reparasjoner til fagfolk.

Stand-by
Det anbefales at man slår elektriske apparater helt av når de ikke er i bruk. Unngå å la apparatene stå i "stand-by". Dette gjelder særlig for TV-apparater. Om lag 1500 TV-apparater brenner i Norge hvert eneste år.

Vaskemaskiner og tørketromler
Vaskemaskiner og tørketromler er vanlige brannårsaker. Slå alltid av vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tørketrommelen når du forlater boligen. La heller ikke disse maskinene være i drift mens du sover. Rengjør lofilteret i tørketrommelen hver gang etter bruk. Tette lofiltre kan gi høy varmeutvikling og føre til brann.

Elektriske anleggskøteledning
Feil i det elektriske anlegget er årsaken til rundt 20 prosent av alle boligbranner. Disse brannene har gjerne sammenheng med feil ved installasjon, mangelfullt vedlikehold, manglende oppgradering eller overbelastning. Støpsler, løse ledninger og skjøtekontakter er svake ledd i elektriske installasjoner, og feil her øker brannfaren. Unngå å lage "klaser" av ledninger og skjøtekontakter. Få heller montert et tilstrekkelig antall faste stikkontakter.

Det er eier av boligen som har ansvaret for at det elektriske anlegget er i orden.

Levende lys
Nordmenn er storforbrukere av levende lys. Gjennom en lang og mørk årstid er stearinlys en viktig del av hyggen inne. Dette bør vi ta vare på, men vi må samtidig være klar over at stearinlysene ofte er årsak til alvorlige branner, nærmere 6 prosent av de årlige boligbrannene skyldes levende lys. Derfor: Plassér aldri tente lys for nær brennbart materiale (eks gardiner)! Unngå bruk av brennbare lysestaker, lysmansjetter og lys i dekorasjoner. Og som hovedregel: Forlat aldri et rom med levende lys – et brennende lys skal aldri stå for seg selv!

Telys
Plasser ikke telys direkte på bord eller duk, men på noe som tåler høy temperatur. En telysholder bør være åpen og gi god lufting. Tette holdere vil kunne gi overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel. Hvis telyset flammer opp må du aldri helle vann på det. Dersom du forsøker å slokke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, f.eks. med en lyseslokker - ikke blås.

Ovner og ildsteder

  • Fyr riktig - unngå brann!
  • Fyr med tørr ved
  • Fyr med riktig trekk
  • Ha gode fyringsvaner – hyppige ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen(unngår skade på ovn og pipe)
  • Hvis pipebrann – steng igjen alle ovnsventiler og peisspjeld, hold øye med hele pipa, ring brannvesenet.
  • Etter pipebrann skal pipa kontrolleres av feier.
  • Husk gnistfanger i peisen

Selvantennende produkter
En rekke natur- og industriprodukter kan selvantenne under lagring og transport. Av slike produkter kan nevnes kull, trematerialer, torv, ull, oljefibrer, oljefrøprodukter, fór og høy. Det kalles spontan selvantenning når et brennbart materiale antennes ved egenutviklet varme, dvs uten at det er tilført annen varme eller gnist. Dette kan skje i løpet av timer.

Linolje er vanlig i produkter som brukes for å vedlikeholde og behandle trematerialer, og disse selvantenner lett. Produkter som inneholder linolje eller andre selvantennelige bestanddeler skal være merket.

Sikkerhetstiltak for å unngå selvantennelse:
Pussefiller som har vært benyttet til oljeprodukter kan selvantenne i løpet av få timer.

Gjennomfuktede filler, papir, flis eller lignende må derfor:

  • tas ut i friluft og tørkes, for eksempel henges opp på klessnora
  • kastes i brannsikker tett beholder
  • brennes under tilsyn

 

Emneord: Elektriske apparat